Ord om å holde ut

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Diktet «ord om å holde ut» vil jeg tolke slik at det er er dikt om å holde ut. Om å holde ut med alle de forskjellige ordene som er sammensatt til et helt språk. Diktet handler om språkets kraft, om forholdet mellom språket og ordene vi bruker. Det finnes mange forskjellige språk i verden, mange forskjellige språkformer som brukes om hverandre. Vi har alt for mange ord som settes sammen på de merkeligste måter. Av språklige virkemidler, er retoriske spørsmål de mest iøynefallende. Et annet virkemiddel som fremmer poenget, er linjedelingene og hvordan strofene er inndelt. I den ene strofen er han forholdsvis tilbakelent, mens i det andre henvender han seg direkte til leseren i håp om å kunne påvirke ham eller henne. Språk er et verktøy for kommunikasjon, men også et sett med begreper vi bruker for å forstå verden. Jeg vil si at diktet på en grei måte, klarer å formidle sitt budskap

Sjangervalg til eksamen

Jeg skal i lekse velge meg to sjangere som jeg vil skrive om på de to heldagsprøvene vi skal ha i norsk dette halvåret. De to sjangerne som jeg føler meg tryggest på er novelle og artikkel. Disse vil jeg si er de mest relevante sjangerne som nesten helt sikkert kommer til å komme på eksamen.

Jeg tenkte også på å velge en skjønnlitterær tolkning, men har bestemt meg for at en novelle er det jeg har fått best karakterresulat på. Jeg gleder meg veldig til å vise hva jeg kan dette vårsemesteret. Nå er det ikke lenge igjen av skolen, og jeg skal gjøre mitt aller beste for å oppnå de beste resultatene.

Refleksjon over egen læring

Denne høsten har vi prøvd ut å dele den tradisjonelle tentamenen i to. Det vil si at vi fikk to halve skrivedager i stedet for en hel, og at vi fikk tilbakemelding på det førsteutkastet vi rakk å skrive den første dagen før vi gjorde det ferdig den andre dagen.


Det var utrolig nyttig å ha "tentamenen" på denne måten. Da får man lov til å forbedre teksten sin, noe som er veldig nyttig ihvertfall for meg. Jeg lærer mye mer når jeg får se hva jeg har gjort feil, og får lov til å forbedre den. Da lærer man av feilene sine, og man MÅ jobbe med den på skolen for å forbedre den. Når jeg får igjen prøver pleier jeg alltid å bare se hvilket karakter jeg har fått og bare skumme igjennom hva jeg har gjort feil, men aldri retter jeg de opp. Derfor likte jeg denne måten utrolig godt.

Jeg fikk gjort mange viktige endringer i teksten min for å forbedre den. Da jeg fikk tilbake teksten min trodde jeg at jeg hadde gjort den helt feilfri, men det at jeg ikke hadde gjort det, og i tillegg fikk tilbakemelding på hva som var feil hjalp meg veldig mye for da fikk jeg ordnet opp i hva som var feil. Jeg så mange nye muligheter i hva som kunne forandret og forbedres. Og da teksten var klar til å leveres følte jeg at den var helt ferdig. En deilig følelse.

Min konklusjon er at dette var en kjempe bra måte å ha tentamen på. Jeg likte den kjempe godt og lurer på hvorfor ikke dette har blitt gjort før. Da tror jeg at jeg ville fått mye bedre karakterer enn det jeg har nå. Så fra min side var dette en suksess!

Et dikt om språkets betyding

Er du snill og grei
vil alt gå bra for deg

På 1800-tallet vred man seg
For at få akkuratt deg
til å velge å snakke som meg

Spårk er bra, ihvertefall å ha
for da kan man forstå det de andre sa

Språkets betyding har forandret seg, slik at noen kan gjøre som meg,mens andre kan gjøre som deg. Nynorsk ble til sidemål, mens bokmål ble til riksmål.