søndag 22. november 2009
Vi fikk i lekse å skrive om noe vi bryr oss, noe vi syntes var viktig eller noe som har skjedd i livene våre i det siste.Jeg valgte å skrive om en tur jeg nettopp kom hjem fra. Fra 7-13 november 2009 var jeg sammen med spanskklassen min på studietur til Spania. Dette var en kjempe spennende og lærerik tur som jeg kommer til å huske lenge.Vi var i den fantastiske byen Valencia. Og jeg skrev dagbok for hele oppholdet. Nå skal jeg sitere fra dag 1 og dag 6 så håper det faller i smak.
Dag 1-Lørdag (sábado på spansk)
Alle i klassen møttes på flytoget som skulle ta oss til Gardemoen flyplass. Deretter tok vi et fly som fløy oss til Alicante. (flyet dro 14.30 og landet klokken 18.30). Etter vi hadde ankommet flyplassen i Alicante og funnet bagasjen vår, satte vi oss i en buss som kjørte oss til Valencia. Etter 2 lange timer var vi fremme i Valencia, og jeg møtte min vertsmor Pilar. Pilar er en dame på rundt 50-60 år, som bor alene i en leilighet i 6 etasje. Jeg valgte å bo alene fordi jeg var sikker på at vi skulle komme i en stor familie så jeg skulle lære meg å snakke spansk bedre, men slik ble det ikke. Vi dro opp til leiligheten hennes som ikke lå langt ifra skolen som jeg skulle gå på i 4 dager. Som jeg skrev tidligere bodde hun i 6 etasje i en brun blokk. Rommene i leiligheten var ikke store men brukbart var det=).
Etter jeg hadde fått tildelt en seng, var det tid for middag. Jeg fikk en oransje lignende suppeting og kylling dyppet i tomatsaus og ett egg (ikke min favoritt akkurat...)
Jeg hadde tatt med en gave til henne. En bok om Norge på spansk. Hun kommenterte at det var kjempe nydelig i Norge, med all den fine naturen. (Pilar snakker bare spansk og ikke noen andre språk) Men det går greit, selv om det til tider er litt vanskelig å forstå henne.
Dag 6-Torsdag (jueves på spansk)
I dag var det siste dagen på skolen «Costa de Valencia», noe som var litt trist. Vi lærte om en tidsform som på norsk heter «konjuktiv». I Spania har de mange flere tidsformer enn vi har i Norge noe som gjør Spansk til et litt vanskelig men utrolig spennende språk. På slutten av dagen var det klar for en prøve. Den var ganske vanskelig, men siden vi ikke fikk den igjen vet ingen av oss hvordan det gikk. Helt på slutten av dagen fikk vi en diplom av læreren om at vi hadde hatt 20 timer med spansk på skolen «costa de Valencia» i Valencia.
Etter skolen møtte jeg Maria og Randi. (Vi hadde bestemt oss tidligere på dagen at vi skulle på shopping). Vi dro på shopping i en stor shoppinggate som lå midt i byen Valencia. Der kjøpte vi ganske mye, og etter et par timer var det tid for middag. Vi hadde sagt ifra til vertsfamiliene våre at vi ikke skulle spise hjemme den kvelden, så vi tok å dro på en resturante med navnet «Hollywood».
Klokken begynte å nærme seg 22.30, og vi skulle på en bar og se på flamenco senere på kvelden. Vi begynte å vandre mot baren vi skulle møte de andre på, og 30 min senere var vi ankommet baren hvor vi møtte de andre. Dansen begynte (først var det en mann som spilte en gitarsolo, deretter var den en mann som kom inn og sang til gitaren og etter det kom den tredje personen inn og begynte å danse flamenco)
Vi skulle også kommentere på en av bloggene til en i klassen, og jeg skulle kommentere på Marianne sin. Hun skriver engasjerende og bra, samtidig som hun viser forståelse av det hun skriver om
mandag 2. november 2009
Georg Brandes
Georg Brandes (1842.1927) var ein dansk kritikar og litteraturforskar som hadde stor innflytting på den skandinaviske litteraturen. «Det moderne gjennombrotet» kjenneteikne av ein sterk realisme i litteratur og kunst. Det var hovudsakleg gjennom Georg Brandes at dei nye ideane og den nye litteraturen kom til Noreg, og hans tankar danna grunnlaget for "det moderne gjennombrotet". I 1870-årene heldt han fleire foredrag der han kritiserte dansk litteratur for å vere uinteressant. Den tok ikkje opp problem i samfunnet, noe Georg Brandes meinte var litteraturen sin aller viktigaste oppgåve. Det mest kjende sitatet av Brandes er: "Det som viser at diktning i våre dagar er levande er at han sett problem under debatt". Dette er framleis viktig i litteraturen og samfunnet i dag. I dag blir heile tida problem i samfunnet tatt opp under debatt, men ikkje alle problem får nok oppmerksamheit. Dei problem eg meiner at litteraturen i vår eige samtid bør debattere meir er blant anna tema som mobbing, fordommar, miljø, politikk, nødhjelp, terrorisme, alkoholmisbruk og skilsmisse. Dette er tema som blir tatt opp relativt mykje i media, men ikkje så mykje ellers i litteraturen vår. Eg trur det kunne vore interessant å lese meir om dette i romanar og noveller.
Det moderne prosjektet
John Locke: Født 29. august 1632, og døde 28. oktober 1704. Han var en engelsk filosof og lege og innenfor epistemologien er Locke ansett som den første av de britiske empiristene. Han hevdet at staten bare var legitim om den erkjente folkets samtykke, og beskyttet universelle rettigheter som frihet, eiendom og liv. Hvis staten ikke levde opp til dette, mente Locke at folket hadde rett til å sifra. John Lockes ideèr hadde enorm innflytelse, og han blir betraktet som en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkerne.
Jean-Jaecque Rousseau : født 28. Juni 1712 og døde 2. Juli 1778. Han var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Hans ideèr var inspirert av den franske revolusjonen. Man finner både opplysningstrekk og brudd med opplysningstiden i Rousseaus tenkning. Han delte opplysningstidens syn på mennesket som grunnleggende godt. Der han derimot skilder seg fra opplysningsfilosofien er når det gjelder synet på det onde. Opplysningsfilosofene så det onde som resultat av uvitenhet, overtro og fordommer, altså som mangel på kunnskap. Rousseau så det onde som resultat av samfunnsutviklingen. I Avhandling om ulikheten mellom menneskene (1755) kritiserer han grunnleggende trekk ved det borgerlige samfunn. Jean-Jaecque Rousseau var på mange måter påvirket av John Locke.
Voltaire: født 21. november 1694 og døde 30. mai 1778. Han var en fransk forfatter, historiker, dramatiker, samfunnskritiker og en av opplysningstidens store filosofer. Han var en stor forkjemper for ytringsfrihet og mennekserettigheter. Han hadde stor tror på fornuft, toleranse og frihet, og en svært kritisk innstilling til statsmaktene. Voltaire var påvirket av blant annet John Locke, og han har hatt stor betydning for både samtiden og ettertiden.
Denis Diderot: Født 5 oktober 1713 og døde 31. juli 1784. fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi (verdens første leksikon). Målet var å lage kortversoner av all kunnskap, og dermed spre opplysningens ideèr, vise fakta og rydde unna gammel overtro. Diderot var en religionskritiker, og oppslag av typen: Nattverden, se Kannibalisme, skapte problemer. Han ble en av opplysningstidens mest fremtredende personer.
Ludvig Holberg: Født 3. desember 1684 og døde 28. januar 1754. Som dikter og opplysningsmann ville han "moralisere", og tok derfor et oppgjør med overtro og dårskap. I komediene viste han frem menneskenes tåpeligheter. Han håpet med dette å oppdra folk til et mer fornuftig liv. I sine historievitenskaplige arbeider ville han opplyse folk om fortiden, og i essayene sine diskuterte han aktuelle temaer i samtiden. Holberg inviterte til debatt.
Henrik Wergeland: Født 17. jun 1808 og døde 12. juli 1845. Han var den første i Norge som for alvor satte framskrittet på dagsordenen. Wergeland mente at folk måtte oppdras til et liv i frihet, men han var også frustrert over at framskrittet tok så lang tid. I teksten Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem (1831) ga han sin forklaring på at menneskene fremdeles lot seg styre av ufornuft, og at prestene ikke hadde gjort jobben sin. De hadde fortsatt å forkynne en kristendom full av overtro og mystikk, som ikke bidro til frihet og framskritt. Henrik Wergeland mente at kristendommen var selve drivkraften i framskrittet.
Charles Darwin: Født 12. februar 1809 og døde 19. april 1882. Han skrev boka Artens opprinnelse (1859), som regnes å være den viktigste boka på 1800-tallet. Her forklarte og dokumenterte Darwin hvordan livet hadde oppstått og utviklet seg. Kampen for tilværelsen var, i følge han, drivkraften i naturen. Darwin publiserte også boka Menneskets avstamning (1871). Teoriene hans om det naturlige utvalg, at de best tilpassede individene overlever og at mennesket var et resultat av en lang utvikling, førte til at mange oppga sin religiøse tro og vendte seg mot naturvitenskapen.